ret-o: net, mesh: object formed by threads or lines
interlaced, network; (anat.) plexus (of nerves etc.); (geom.)
chain (of triangles); (arch.) tracery (of windows); -ala,
-atra: reticular; haro- -o: hair-net. — eFIS
retabl-o:(arch.) reredos, altar screen. — FS
reten-ar:(tr.) to retain, keep, withhold, keep
back, detain (cf. ditenar); (arith.) to carry; -ar
su: to restrain, check oneself (per, de); -(ad)o:
retaining, retention; -ajo: anything retained; -eso:
(state of ) retention; -iva, -ema: retentive. Ex.:
Me deziras retenar la pekunio quan me pruntis. On ne povas
retenar amo per koakto. Retenar sua lakrimi. Retenar lojio en
teatro. Retenar memore ulo, od, retenar en memoro ulo. Retenar
ulu en karcero. (arith.) Pozar sep e retenar du. Reteniva
memoro. — EFIS
retiari-o:(Rom. antiq.) retiarius, net-fighter.
— EFIS
retikul-o*: reticle (of a telescope).
retin-o:(anat.) retina (of the eye). — DEFIRS
retor-o:(antiq.) rhetor, rhetorician, (orator); -acho:
one who speaks elegantly but uselessly, word-spinner. —
DEFIS
retorik-o: rhetoric; -isto: rhetorician, one
skilled in rhetoric. — DEFIRS
retort-o:(chem.) retort. — DEIRS
retrakt-ar:(tr., lit. and fig.) to retract,
withdraw, draw back; -amendo: forfeit. Ex.: La limako
retraktas sua korni. Retraktar sua promiso, sua erori. —
EFIS
retret-ar:(intr., milit., rel., and gen.) to retire,
retreat, seclude, draw off, draw back (from active work, duty,
the world); -o: retreat, retiring, retirement; (milit.)
tattoo, taps; -o-pensiono: retirement pension; -eyo
religi-ala: religious retreat (place); son-igar la -o:
to sound the retreat, tattoo, taps; (hunt.) to call off
the hounds; -oficiro: retired or «half-pay» officer. V.
exp.: vid. abandonar. — DEFIRS
retr-o:(adv.) backwards. — L
retro-ag-ar:(intr.) to retroact; -ago:
retroaction; -ag-iva: retroactive.
retro-ced-ar:(tr.) to give, cede back again,
return, restore.
retro-dukt-ar:(tr.) to lead back.
retro-flu-ar:(intr.) to flow back, ebb.
retro-irar, -marchar:(intr.) to go back, to
retrograde, fall back (as of troops), retreat, to back (of
carriages); (cf. retretar, regresar); -ir-igar, -iro:
retrogression.
retro-jet-ar:(tr.) to throw back, reject.
retro-spekt-ar:(intr.) to look back; -anta,
-iva: retrospective.
retro-tir-ar:(tr.) to draw back; -ebla, -iva:
retractile.
retush-ar:(tr.) to retouch, touch up (a picture,
etc.). — DEFIRS
reumatism-o:(med.) rheumatism; -ala:
rheumatic: relating to r.: -ika, -iko: rheumatic (person).
— DEFIRS
rev-ar:(intr.) to day-dream, muse: to see or fancy
as if in a dream; (cf. son-jar); -(ad)o: reverie,
musing; -ajo: a fancy; -acho: vain fancy, conceit; -ema,
-ach-ema: dreamy. Ex.: Il revis pri la povreso e grandeso di
Roma. Me klozas mea okuli e revas pri feliceso. Ulfoye me vere
meditas, ulfoye nur revas. La projeto esas nur revo (od,
revacho). — eF
revanch-ar:(intr., in good or bad sense) to
retaliate, give like for like, get even, requite (su, pri ulu,
kontre ulu); to avenge, revenge, take one’s revenge (in
return for an injury); (cf. venjar, reprezalar); -o:
retaliation, revenge, avenging. Def.: Retrodonar similajo a
similajo, sive bona o mala, ma ofte en mala senco. V. exp.: Revanchar
dicesas pri ulu, qua esas vinkata (en milito, konkurso o ludo) e
qua inverse vinkas sua vinkinto. Revancho nule implikas
ideo di venjo nek sentimento di rankoro, ma admaxime satisfaco
propramo. En ludo, jentila ludero, qua vinkis, (ganis), ofras
a sua partenero la revancho, o plu exakte la posibleso
revanchar; nam ica povas vinkesar en la du foyi; VI-143. —
DEFI
revel-ar:(tr., also theol.) to reveal; (photog.)
to develop; -(ad)o, -uro: revelation; -ajo: that
which is revealed; -anto, -ero: revealer; -ilo: (photog.)
developing bath. Def.: Konocigar ulo da ulu, quo esis olim
nekonocata, sekreta o celita. Ex.: Revelar la statala sekretaji.
Revelar lua komplico. La latenta imajo esas revelata sur la
klishuro. La revelado di Santa Ioannes. — EFIS