Hendelsene var akkurat så store som han hadde sagt. Logain, den uekte Dragen, ble fanget etter et stort slag nær Lugard mens han forsøkte å forflytte hæren fra Gealdan til Rift. Profetiene, måtte de vel skjønne? Thom nikket, og Bartim fortsatte. Veiene i sør var tettpakket med folk: de heldige overlevende med alt de kunne bære på ryggen. Tusener flyktet i alle retninger.
«Selvfølgelig» – Bartim klukket tørt – «støttet ingen Logain. Å nei, du finner ikke mange som innrømmer det, ikke nå. Bare flyktninger som forsøker å finne seg et skjulested.»
Aes Sedaiene hadde selvfølgelig vært med på å fange Logain. Bartim spyttet på gulvet da han sa det, og spyttet igjen da han sa at de førte den uekte Dragen nord til Tar Valon. Bartim var en ærlig mann, en anstendig mann, og Aes Sedaiene kunne pakke seg tilbake til Pestlandet hvor de kom fra og ta Tar Valon med seg, hvis noen spurte hva han mente. Han ønsket ikke å komme nærmere en Aes Sedai enn hundre fjerdinger, hvis det var opp til ham. Men selvfølgelig stoppet de i hver landsby og hver kjøpstad på vei nordover for å vise frem Logain, det hadde han hørt. Han ville likt å se det, selv om han måtte nærme seg en Aes Sedai. Han var halvveis fristet til å dra til Caemlyn.
«De tar ham med seg dit for å vise ham til Dronning Morgase.» Verten rørte pannen sin respektfullt. «Jeg har aldri sett Dronningen. En mann bør se sin egen Dronning, synes dere ikke?»
Logain kunne gjøre «ting». Bartims øyne flakket, og tungen gled over leppene. Det var tydelig hva han mente. Han hadde sett den forrige uekte Dragen for to år siden, da han ble ført gjennom landet, men det var bare en eller annen kar som trodde han kunne slå seg selv til konge. Det hadde ikke vært nødvendig med noen Aes Sedaier den gangen. Soldater hadde lenket ham fast i en vogn. En gretten fyr som ynket seg midt på vognplanet mens han dekket hodet med armene når folk kastet stein eller stakk ham i siden med kjepper. Det hadde vært mye av det, og soldatene hadde gjort lite for å stoppe det så lenge de ikke drepte fyren. Best å la folk se at han ikke var noe spesielt likevel. Han kunne ikke gjøre «ting». Men denne Logain var vel verdt å se. Noe Bartim kunne fortelle barnebarna om. Hvis bare vertshuset ville la ham slippe unna.
Rand lyttet med ekte interesse. Når Padan Fain hadde brakt med seg nytt til Emondsmark om en uekte Drage, en mann som faktisk styrte Kraften, hadde det vært den største nyheten i Emondsmark på mange år. Det som hadde skjedd siden, hadde skjøvet alt dette ut av tankene, men det var likevel slikt folk ville snakke om i årevis og fortelle til barnebarna sine. Bartim ville vel fortelle sine at han hadde sett Logain, om han nå dro eller ikke. Ingen ville noensinne finne det verdt å snakke om opplevelsene til folk fra Tvillingelvene, hvis de da ikke selv kom fra Tvillingelvene.
«Det,» sa Thom, «ville være noe å lage en historie om, en historie de ville fortelle om tusen år. Jeg skulle ønske jeg hadde vært der.» Det hørtes ut som om han mente det, og Rand tenkte at det nok var slik. «Kanskje jeg får se ham likevel. Du sa ikke hvilken rute de skulle ta. Kanskje det er noen andre reisende her, noen som kan ha fått vite ruten.»
Bartim viftet avvisende med en skitten hånd. «Nord, det er alt folk vet her omkring. Hvis dere vil se ham, bør dere dra til Caemlyn. Det er alt jeg vet, og hvis det er noe som er verdt å vite her i Hvitebro, vet jeg det.»
«Det gjør du uten tvil,» sa Thom glatt. «Jeg skulle tro at mange reisende stopper her hos deg. Jeg så skiltet ditt fra foten av Den Hvite Broen.»
«Ikke bare vestfra, må vite. For to dager siden var det en kar her, en Illianer, med en kunngjøring pakket inn i silkebånd og segl og alt mulig. Han leste den opp her på torget. Sa han skulle ta den med helt til Tåkefjellene, kanskje helt til Arythhavet hvis passene var farbare. Sa de hadde sendt menn for å lese den opp i alle verdens land.» Verten ristet på hodet. «Tåkefjellene. Jeg hører de er dekket av tåke året rundt, og at det er ting i tåken som kan spise skjelettet ditt rent før du får tid til å flykte.» Matt fniste, og Bartim ga ham et skarpt blikk.
Thom lente seg frem. «Hva sa kunngjøringen?»
